Grunn til bekymring? Tror ikke det …

Jeg har alltid lurt på hvorfor det er så mye bekymring blant ungdommer idag. Det er virkelig ikke noe å være urolig for. Dessuten tiden endrer seg drastisk, og slik det ser ut nå så virker nesten 1900-tallet som århundrer siden. Forskere og voksne er veldig på nakken til barna sine når det kommer til tid foran skjermen. Men hjelper det å fra ta dem dingsebomsene sine?

En ting jeg har lært meg med tiden er at uansett hva du liker å gjøre så er mest sannsynlig foreldrene dine bekymret over det. For eksempel: Være ute, Spille, sminke seg ofte eller trene. De vil uansett se farligheten i det. Men i forhold tilbake til 80-tallet så var som regel ungdommen ute og røyka eller gjorde andre ting som nesten så å si ingen ungdommer gjør i dag. Jeg blir ofte terget på at det ikke er bra for meg og spille så mye som jeg gjør. Jeg tenker heller annerledes. Argumentet mitt er som oftest at de (foreldrene) mine kunne valgt om jeg skulle være ute til langt på natt og drukket meg full hver helg. Eller sitte på rommet mitt som et uskyldig lam.


Læringskurven for språk er ganske høy hos ungdommer som spiller. Jeg vil
 anta at jeg har ganske god engelsk i forhold til mange andre. Jeg lærer stadig vekk nye ord og det å prate engelsk for meg er daglig basis. For ikke glemme alle andre språk, som tysk. Jeg bruker jo kanskje ofte 6 timer foran datamaskinen men de 6 timene lærer jeg kanskje en god del engelsk. Jeg trener også evnen til å multitaske (gjøre flere ting på en gang). Denne egenskapen kan komme til god bruk når man skal lære seg å kjøre bil.

Folk flest og professorer er enig om at hjerne kjører i sjette gir hele tiden foran datamaskinen. Men som sagt jeg ville sagt at hukommelses evnen min har utviklet seg drastisk siden jeg var 11 til nå som jeg er 16. Man trener konstant hukommelses evnen når man spiller dataspill. Om det er å huske oppskrifter eller bare spille spill med hjernetrim. Matteegenskapene utvikler seg også foran den firkanta skjermen.

Jeg har venner fra hele verden som jeg prater med hver dag. Jeg har sagt mye bra om det å sitte å spille hele dagen fordi jeg er hundre prosent enig om at det ikke er så ille som folk skal ha det til. Jeg tipper at ikke all ungdom som meg har like mange utenlandske venner som det jeg har, og resten av vennene mine som også spiller dataspill.

Ok, nå har jeg sagt såpass mange gode ting om nerder så nå er det den andre stereotypen sin tur. Jeg kan sikkert forstå at det er sunt for ungdommen å være sosiale. Men jeg tror aldri det har vært så mye depresjon og angst problemer blant Norges befolkning som nå. Jeg hører ofte om forskjellige fester som holder til rundt omkring i Oslo området. Har selv vært på en, og jeg var ikke særlig imponert, og jeg synes heller ikke at det er så rart at vi har så mye psykisk lidelse i landet. Ungdommer drikker og røyker og bare kaster bort penger.

Jeg er så ekstremt sikker på at det å sitte foran datamaskinen i 6 timer i forhold til å være på fester og sånt er veldig mye bedre. Professorer, foreldre og voksne er bare opptatt av det som er dumt med datamaskinene. Men det er egentlig bare tidene som forandrer seg. Hvis vi ser tilbake til 80-tallet og nå så er forskjellen såpass stor at det er nesten vanskelig å tenke seg.

Artikkelen kom litt sent fordi jeg ikke har hatt Internett håper det er forstålig ;)

Kommentarer